Det er på høy tid å utvide Nordlandsbanen til Tromsø. Foto: David Gubler

Drømmen om Nord-Norge-banen

Skrevet av Geir Johnsen
14.04.2019 12:17

Å forsømme togutbyggingen i nord er en politisk forsømmelse av dimensjoner, mener politisk redaktør Geir Johnsen

Tenk deg en togtur fra Bodø til Narvik som gjøres unna på én time og et kvarter. Du suser gjennom landskapet i 200 kilometer i timen, videre til Tromsø i same farta. Litt over tre timer tar det på en moderne bane, slik utrederne så den i 1992.


Byggepris Fauske – Tromsø ble det året anslått til snaut 15 milliarder kroner. I dagens pris kanskje det dobbelte, men likevel langt billigere enn ferjefri E39 fra Kristiansand til Trondheim. Nordlandsbanen blir så forsømt at godstransportørene er i ferd med å gi opp. Strengt tatt har det ikke skjedd noe av betydning på Nordlandsbanen siden Aftenposten kunne fortelle at det kom en ”neger” med det første toget til Bodø i 1962.

 
Det er ei stund siden. Etter det har man bygget krysningsspor på Røkland. Et spor som har ligget ubrukt i 10 år. Nordlandsbanen mangler signalsystem og NSB vil ikke leie en mann til å vifte med rødt eller grønt flagg på Røkland lenger. Både Nordlandsbanen og Bergensbanen var lenge uønsket av sentralmakta. Bergensbanen slet seg fram, mens Nordlandsbanen neppe hadde kommet lenger enn til Mosjøen uten brutalt, dødelig slavearbeid under siste krig. Da jernbanen kom til Bodø i 1962 fikk nordlendingene beskjed om at nå er det nok. Hit, men ikke lenger. Fra nå av er det vei som gjelder. Resultatet ser vi på nordnorske vinterveier. Døden venter rundt hver sving.


Hvordan hadde det vært om alle tonnene til milliarder av kroner i stedet ble fraktet trygt med tog? Gjerne i 200 kilometer i timen slik man foreslo i 1992.

 

Det er på tide å hylle jernbaneentusiastene. De som kjemper for modernisering av Nordlandsbanen. Krysningsspor og automatiske kjøresystemer. Løsninger som kan fjerne tusenvis av livsfarlige trailere fra veiene og frakte sunn nordnorsk fisk ut i verden på en trygg måte. Slik bodøpolitikeren Bjørn Fiva (SV) bidro til, som støttespiller for Ofotbanen og det såkalte ARE-toget, som frakter gods til Nord-Norge via Sverige og fisk fra Lofoten, Vesterålen og Troms sørover samme vei. 15. mai kommer en ny utredning til erstatning for den fra 1992, den fra 1982 og rekken av utredninger tilbake til 1949. Om vi holder oss til denne siden av verdenskrigen. Planen i 1949 var i alle fall langt på vei laget av grundige tyske utredninger under krigen.


Starten for jernbane til Nord-Norge finner vi i en annen tid og i en verdensby.


Vi skal til Verdensutstillinga i London i 1862. Dit kom nordlendingen Ole Tobias Olsen. En ung mann på 32 år fra Bjøllånes i Dunderlandsdalen i Rana. Med en hunger etter tekniske nyvinninger. I London så han togene. Togene som kom inn fullastet med fisk fra Skottland! Ole Tobias så for seg hvordan jernbanen kunne frakte Nord-Norges rikdom fra fiskeriene ut til markedene i Europa og Russland. Siden har det vært kjempet for Nordlandsbanen og Nord-Norge banen.


Vi ligger 150 år etter! 200 km i timen er fullt mulig. Det handler bare om vilje, politisk vilje.

Debatt
Narvik Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.