Illustrasjonsfoto: Preben Hunstad

Narvik-ledet prosjekt får 14 mill. kr. til forskning på gjenvinning av betong

Skrevet av UiT Norges arktiske universitet
11.04.2019 17:10 - OPPDATERT 11.04.2019 17:22

Hele sju prosent av verdens totale CO2-utslipp kommer fra betong. Med 14 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet i ryggen drar UiT og et tungt lag fra forskningsmiljø og næringsliv nå i gang et stort næringsrettet prosjekt med mål om bærekraftig gjenvinning av betongmassene.

Det skriver UiT på sin nettiside.

– Her skal vi få ny kunnskap, som igjen kan gi økt gjenvinning og lavere miljøfotavtrykk for betongkonstruksjoner. På denne måten svarer prosjektet på FNs bærekraftsmål om "ansvarlig forbruk og produksjon" sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet til UiT etter tildelingen av forskningsmidler til CIRCULUS, som prosjektet heter.

Ledes fra Narvik

Prosjektet ledes av Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved UiT Norges arktiske universitet i Narvik. Med seg har universitetet forskningspartnerne SINTEF Helgeland, Norut Narvik, NTNU og Kunnskapsparken Nord. I tillegg er bedriftene Iris Produksjon, AF Decom, Norcem, Østbø, Mapei og Sintef Molab aktivt med i prosjektet.

Også flere andre aktører, blant andre Bodø Kommune, JARO, Nordland Betong og NBE har uttrykt interesse for prosjektet og har intensjon om å støtte opp under forskningen.

– Det foregår mye viktig forsknings-, utviklings-, og innovasjonsarbeid i byggenæringen, og det er dette prosjektet et godt eksempel på, sier Røttingen.

Gjenbruk av betong

Det handler om gjenvinning og gjenbruk av betong. Bakgrunnen for prosjektet er kommende krav fra EU om resirkulering av minimum 70 prosent av ikke-farlig konstruksjons- og rivningsavfall. En stor del av dette er betong. Bygge- og anleggsnæringen, kommunene og andre aktører står dermed overfor et kommende skifte rundt hvordan denne typen byggavfall skal håndteres. 

I Norge gjenbrukes for eksempel bare 21 prosent av betongen på nytt. 

Offensiv tenkning

Målet for prosjektet, som ledes av instituttleder Bjørn Reidar Sørensen ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi ved UiT i Narvik, er å oppnå 75 prosent gjenvinning av betongen.

Prosjektleder for CIRCULUS, professor Bjørn Reidar Sørensen, instituttleder for bygg, energi og materialteknologi ved UiT i Narvik. Foto: UiT

Prosjektleder for CIRCULUS, professor Bjørn Reidar Sørensen, instituttleder for bygg, energi og materialteknologi ved UiT i Narvik.

– Ikke-forurenset betongmasse kan blant annet erstatte pukk i bygge- og anleggsvirksomhet, men det er store restriksjoner for bruk ved bygging av vei og gjenbruk i betong. Det er generelt lite fokus på å bevege seg oppover i avfallspyramiden med høyere andel gjenbruk, der de største miljøbesparelsene ligger, sier Sørensen, som også er professor ved UiT.

Han understreker at CIRCULUS skal bidra til bærekraftig innovasjon i norsk næringsliv:

– Den sirkulære økonomien bidrar til økt verdiskapning og sysselsetting hvis vi har evne til å omstille oss og tenke innovativt.

Sirkulær økonomi

Iris Produksjon, som er en av partnerbedriftene i prosjektet, har allerede startet et prosjekt for gjenbruk av betong som kommer inn til deres avfallsanlegg.

– I den lineære økonomien er vår plass siste ledd i kjeden, men i den sirkulære økonomien inntar vi en sentral rolle som både siste og første steg i verdikjeden, sier salgssjef for bygg og anlegg, Sture Wilmann i Iris Produksjon.

– Betong er en stor avfallsfraksjon som vil ha betydelig innvirkning på de nasjonale og internasjonale gjenvinningsmålene. Vårt mål er at så mye avfall som mulig skal inngå som råvarer i den sirkulære økonomien. Når betong havner på deponi er det en bortkastet ressurs, sier Wilmann:

– Vi ønsker å være nyskapende og dette prosjektet vil være innovativt og drive utviklingen for gjenvinning av betong videre. I denne utviklingen vil vi sitte i førersetet.

Debatt
Narvik Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.